Ballkongen

Vi befinner oss i Paris.  Det er vår i Paris.  Snøen har såvidt sluppet taket i gamlelandet men her er det vårlige tilstander, nærmest som en norsk sommerdag.  Vi rusler langs de kjente turistfellene, har nettopp drukket en kopp kaffe på Champs Elysèes, og blitt åtti kroner fattigere.  Men  det er verd det. Sitte her i verdens kulturby nummer en – la tankene flyte og se på folkelivet.  Det myldrer av alle slag, raser, hudfarger og snodige framtoninger.

Vi går i retning Seinen og registrerer stor aktivitet ved elvekanten. En scene er i ferd å ta form, og det rigges til noe som øyeblikkelig får meg til tenke på teaterstykket Romeo og Julie.  Jeg stopper opp og følger med på arbeidet.  Som i en parodi kommer det en godt voksen kar bort til meg.  Han har bart, alpelue og en lang baguette under armen.  Han vet litt om hva som skal skje, og forteller meg på dårlig engelsk at det handler om norsk fotball. Javel, sier jeg, og forteller om mine tanker om at dette kunne dreie seg om et klassisk Shakespeare-stykke, for eksempel Romeo og Julie.  No no, utbryter han og forteller at det det er den internasjonale fotballorganisasjonen Fifa som står bak arrangementet.   De har med stor glede merket seg det som blant annet foregår på den norske landslaget akkurat nå, med Erling Braut Håland i hovedrollen.  Og for å oppmuntre de små, men ivrige medlemslandene lager de rett og slett pop-up teaterforestillinger over hele verden. Og her i Paris er det Norge som er plukket ut. Og ja, innrømmer mannen, scenen ligner jo faktisk på balkonscenen i Romeo og Julie.  Mon dieu!

Mens han forteller dette, har det dukket opp en god del tilskuere, og jeg kan høre norske ord og vendinger i stemmesurret. Så piper det i en høyttaler, og alle ser mot scenen som nå er ferdig rigget.

På balkongen står vår egen konge med en mikrofon. Kjære alle sammen, sier han og stillheten senker seg (så langt det er mulig i en storby) Det er med stor glede jeg ønsker velkommen til denne forestillingen, som Den Internasjonale Fotballorganisasjonen (Fifa) har tatt initiativet til.  Som dere ser har jeg fått det ærefulle vervet både til å åpne forestillingen  og  spille Julie.

Alle på plassen foran scenen ser med forferdelse opp mot kongen, som å ingen måte kler sitt kvinneantrekk.  Men det bryr han seg ikke om.  Vi forstår at han mener alvor når han roper ut:  Erling – jeg mener Romeo, hvor er du?  Kom frem, kom frem,

Og ut fra kulissene kommer en tydelig brydd og sterkt rødmende og utkledd Erling Braut Håland fram og stiller seg foran kongen og balkongen:  Å min kjære Julie, vil du gifte deg med meg.  Jeg kan by på mye rart, fin bil og masse penger, jeg er jo tross alt ballkongen i Norge for tiden.  Jeg…

Her blir Erling Julie avbrutt av et ukontrollert latteranfall fra kongen, kulissene begynner å svaie, men håndfaste sikkerhetsmedarbeidere står klar.  Det går greit og etter en mildest talt pinlig kortversjon av balkongscenen er det hele over, og kongen mottar høflig applaus, kommer seg ned på bakken og blir lykkeønsket av de frammøtte notabilitetene.

Men hvor ble det av Erling? Han har allerede kommet seg et godt stykke unna og står midt i en ring med andre landslagsspillere. Det er tilløp til knuffing, så mye kan vi se.  Den hyggelige franskmannen med alpelue og baguette står fortsatt ved siden av meg.

Jeg skjønte ikke så mye, sa han, men for en konge dere har.  Og da mener jeg den ekte kongen, ikke den derre ballkongen.

Da tror jeg at jeg ikke kommer til å lage flere tekster som inkluderer konge, balkong og ballkongen.  I hvert fall på en god stund.